| Huggorm og kjæledyr
Når solen virkelig varmer på dagtid, våkner huggormen fra sin dvale, og kommer ut for å sole seg. Det er ikke bare mennesker som liker påskesolen. Det er mange som er redde for slanger, men slangene er enda reddere for oss! Hvis den registrer oss, vil den prøve å komme seg unna. Det er bare de gangene det ikke går, at huggormen vil bite, og da som ett siste forsvar. Huggormen kan registrere vibrasjoner i bakken, så tramper du godt når du beveger deg rundt, er det liten sjanse for at du får sett noen. Personlig syntes jeg det er spennende å sitte og studere dem, så jeg lister meg forsiktig rundt i skogen på jakt etter dem. De er fascinerende, og vil ikke gjøre meg noe, hvis jeg ikke ypper meg. Huggorm, av arten Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Huggormen gjenskjenes på sikksakkmønsteret på ryggen, men de kan også være tilnærmet svarte, og da er mønsteret vanskligere å se. Den blir normalt 60-90 cm store, og har pupiller som minner litt om katt; lodrette streker. Bueormen har to flekker på hodet, som er gule til gulhvite, og pupillene er runde. Bueormen er helt ufarlig, og nydelig å se på, men kan til tider forveksles med huggorm, hvis man ikke har tid til å se nærmere på den. Huggormen regnes ikke for å være spesielt giftig, men det er mange som har fått store problemer etter slangebitt, av både mennesker og dyr. Giften til huggormen inneholder komponenter som starter fordøyelse av vevet der den har bitt. Dette gjøres for at slangen skal kunne fordøye maten bedre, men er mindre heldig for dyr som ikke egner seg som slangefôr. Det er også komponenter i giften som angriper de røde blodcellene, og sørger for at de krymper, og får mindre evne til å frakte oksygen rundt i kroppen. I noen tilfeller har vi sett kraftig innvirkning på lever, med påfølgende langvarig behandling for å få dette i orden igjen. Som regel vil det være nyrene og hjerte som får først skader. Det er også disse organene vi fokuserer på, når vi vurderer om ett dyr skal ha antiserum eller ikke.
Det har vært litt diskusjon rundt behandling av huggorm bitt, men nå fraråder vi at hunden får kortison, da dette forstyrrer blodbildet, og gjør det vanskeligere å vurdere skadeomfanget i kroppen. Veterinærer er nå enige om at såkalte ”huggormkapsler” med Kortison ikke bør brukes, da huggormgiften er en forgiftning og ikke en immunologisk reaksjon. Hunden må inn fortest mulig til veterinær, for observasjon. Ikke vent!! Det er viktig at hunden bæres, der det er mulig. Det er en absolutt en fordel å få startet behandling så fort som mulig, helst innen 1 time. Som regel får du en veterinær til å møte på Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS innen 20 minutter, så ring oss med en gang hvis du tror hunden din har blitt bitt. I de fleste tilfellene vil behandlingen være væsketerapi, antibiotika, og eventuelt antiserum. Hos noen hunder, spesielt de som får kraftige akutte reaksjoner, vil det være nødvendig med langvarig oppfølging. Når vi legger hunden/katten på væske væske, tar vi ut blodprøver for å se etter eventuelle skader på de indre organer, spesielt nyrene og hjerte. Vi har veldig avanserte maskiner som kan gi oss tidlige indikasjoner på organskader. Noen hunder kan få senreaksjoner på huggormgiften, som ikke viser seg før det har gått noen dager. De må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi anbefaler alltid kontroll etter 3 dager. Vi har hatt veldig god effekt med antiserum, men den brukes trygt første gang. Den er produsert fra hesteserum, og det gjør at kroppen vil kunne reagerer allergisk på proteinene i produktet. Vi har god effekt på å behandle bivirkningene. I løpet av sommeren 2011 hadde vi 40 huggormbitt. Av dem fikk 9 hunder og 2 katter behandling med serum. Vi hadde en lokal bivirkning på hund, og 1 alvorlig livstruende bivirkning på katt. Ingen pasienter døde. På katt var det ikke beskrevet slik bivirkning på bruk av antiserum, så med eiers tillatelse har vi kunne gi veldig mye nyttig informasjon til Giftinformasjonen. Behandlinger etter huggormbitt er alltid en individuell vurdering, og hvordan pasienten behandles, vil være avhengig av dyreart, størrelse, organskader, tidligere behandlinger og almenntilstand. Sistnevnte er det viktigste. Dette kan forandre seg uten varsel, så pasienten må observeres nøye. Når du kommer inn med hunden/katten, ikke la den tisse. Vir trenger urinprøve. Vi tar ut blodprøver, og legger pasienten på væske for å opprettholde blodsirkulasjonen i nyrene. Dette er ytterst viktig! Mens vi analyserer kroppens indreorganer, vurderer vi almenntilstand, og ser etter andre problemer. Oftest er det ikke observert selve bittet, og i mange tilfeller er det kun vår kliniske erfaring som gjør at vi plukker ut at hunden/katter har blitt bitt. På sommerhalvåret, når det er varmt om dagen, og kjøligere om kvelden, så anbefaler vi at du som eier tar kontakt umiddelbart hvis hunden har blitt unormalt slapp etter tur, eller får uforklarlige hevelser på snute eller bein. Noen av de tilfellene vi undersøker, kan vi fastslå at det ikke har vært huggormbitt, og andre årsaker identifiseres. I andre tilfeller er vi sikre på at det er bitt, og behandling vurderes. Noen tilfeller er tvilstilfeller. Mange hunder og de fleste kattene går løse om sommeren, og det at eier ikke har observert selve bittet, eller ormen, gjør at vi må vurdere alle pasientene. Å behandle en pasient med antiserum hvis det er f. eks. stikksår eller vepsestikk, vil ikke gagne pasienten, og være dyrt. Etter at hunden er stabilisert, må vi observere den. Veterinæren må bli på klinikken så lenge det er behov for det. Hvis tilstanden forandrer seg, vil vi måtte vurdere om vi skal ta nye blodprøver, ny urinprøve, eller igangsette antiserum behandling. Det er veldig viktig at du som eier ikke gir noen medisiner før du kommer inn med hunden/katten, da mange vil kunne forverre sykdommen, eller skjule utviklingen av forgiftningen. Behandling av huggormbitt har i dag blitt veldig sikker. Vi har hatt veldig gode resultater med det opplegget vi har satt opp, da vi ikke har mistet en eneste pasient! Før, når vi brukte kortison, mistet vi ca 30%, som er ca den prosenten som trenger behandling med antiserum. Behandlingen i dag er mye dyrere enn den vi benyttet oss av før, men ekstremt mye bedre. En behandling av ett typisk huggormbitt tar fort 3-5 timer, og det skjer så å si alltid etter stengetid. Kostnadene blir derfor relativt høye. Vi anbefaler alle våre kunder Agria forsikring, hvor dere burde velge forsikringen som heter veterinærspesial, og ta 1000 kr + 10% i egenandel. Det er veldig mange forsikringsselskap som nå tilbyr veterinærforsikring, men i vår mening er Agria soleklart den beste (gå inn på www.agria.no). Ta med forsikringsbevis, hvis du ønsker at vi skal gjennomføre direkte oppgjør (tilbys kun til Agria og Gjennsidige). Bitt skjer hovedsakelig i vår månedene, da huggormen vil være å finne på varme steiner i solen. Bitt skjer lettere før ormen har fått varmet seg opp, da disse vekselvarme dyrene er trege når de er kalde, men blir lynraske når de er varme. Det siste ormen ønsker er å sløse med giften for å bite mennesker eller dyr; det er dyre dråper, som koster ormen mye å produsere. Den vil helst bruke den til det den er ment for; å nedlegge passende byttedyr. Hvis du kommer uforvarende på en orm, vil ormen prøve å trekke seg unna. Hvis det ikke går, vil den ofte gi det en advarsel. Tar du, eller hunden, ikke signalene til ormen, har den ikke annet valg enn å bite. Noen hunder lever jo i den tro at alt og alle er til for at den skal ha noe å leke med. Det er ikke lurt hvis det er en huggorm den møter. Du vil oftest treffe på huggormen i steder med mye stein, gjerne hvor det er vann i nærheten, og steder med mye gnagere. Mange ringer for å forhøre seg hvordan de kan bli kvitt ormen i sin nærhet, og svaret er å redusere byttedyrene, spesielt smågnagere og frosk. Er det ikke noe for den å spise, vil den trekke til andre steder. Favoritt måltider er gnagere og andre mindre reptiler. Huggormen er en veldig flink svømmer, og har ikke noe problem med å ta seg over større strekker med åpent vann. Husk at huggormen er fredet! Det er ikke lov å ta livet av dem. Er det usikkert om det er huggorm, prøv å ta ett bilde av den. Det vil kunne hjelpe oss med behandling. Vi har fått inn mange døde stålormer og bueormer, samt en og annen huggorm. Observer ormen, å gi oss en beskrivelse, hvis du ikke kan ta bilde av den. Vi kan vise deg bilder på internett for at du skal lettere kunne kjenne den igjen. Mvh Per Christian Bye |
Sommeren 2011 har vært den sommeren til nå med mest huggormbitt: vi har behandlet 37 hunder og 3 katter. Grunnet nyere behandlingstilbud, har ingen dødt. To har fått varige skader i organene som følge av for sen behandling. 
De vanligste reaksjonene på huggormbitt, er hevelse i bittområdet. Hunder og katter blir som regel bitt på snuten grunnet nysgjerrighet eller aggresjon mot ormen, eller på labbene. Bitt på bakbein er usannsynlig, og de tilfellene vi har fått inn pasienter med forandringer her, har vi mistenkt stikksår eller vepsestikk, begge som kan gi stor systemisk påkjenning. Noen hunder blir ekstremt slappe, kan kaste opp, og får akutt sirkulasjonssvikt. Hos andre går hevelsen ned av seg selv, og hunden (det er som regel hunder som blir bitt) blir fort seg selv igjen.