Bruk av legemidler

Folk lurer på hvorfor vi trenger skikkelig diagnoser på dyr, og ikke kan skrive ut (eller har lov!) antibiotika over telefon. Selv om de har blitt behandlet for tilsvarende symptomer og problemer før. Svaret finner vi i god veterinærbehandling!

Vårt mål er alltid å finne underliggende årsaker tilsykdommer, og dermed hindre at du får problemene igjen. Og vi tar ALLTID dyrkning, der det er mulig, for å få mest mulig hjelp til behandlingen. Og vi ser at vi kan bruke dyrkningen og resistensvurderingen til å målrette behandlingen bedre, samt å ikke overbehandle med antibiotika.

Jeg kopierer inn side 6 fra legemiddelverkets Terapianbefaleringer, så ser man litt mer grunnlaget for våre vurderinger:

Resistens mot antibakterielle midler er et økende globalt helseproblem som er av stor betydning for både mennesker
og dyr. Siden all bruk av antibakterielle midler kan medføre utvikling og spredning av resistens er det viktig å redusere
forbruket gjennom å unngå unødvendig eller feil bruk, samt gjennom forebyggende tiltak. Når det er overveiende
sannsynlig at infeksjonstilstanden ikke avheler uten antibiotikabehandling, skal valg av antibakterielt middel baseres
på den aktuelle bakteriens følsomhet og legemiddelets dokumenterte effekt, samt middelets tendens til utvikling og
spredning av resistens.
Retningslinjene som fremkommer i dette dokumentet er skrevet med bakgrunn i norske forhold og forankret i norsk
antibiotikapolitikk.
Innledningen til terapiveiledningen redegjør for overordnede, generelle prinsipper for bruk av antibakterielle midler.
Videre omtales infeksjonssykdommer etter organsystem, hvor det gis spesifikke terapianbefalinger. Midler foreslått
som andrevalg i de spesifikke terapianbefalingene brukes når resistensundersøkelser eller spesielle forhold tilsier at
førstevalgsmiddelet gir mangelfull effekt.
Indikasjon

Ved infeksjonstilstander skal det vurderes grundig om det er et reelt behov for antibakteriell behandling.

Hvis det finnes likeverdige behandlingsmetoder hvor antibakterielle midler ikke benyttes, bør disse velges.

Spesielt langvarig eller særlig livslang behandling av kroniske eller stadig residiverende infeksjoner er ikke
forenlig med god veterinærskikk. Det samme gjelder også langtidsbehandlinger med lav dose (under
terapeutisk dose) og såkalt pulsdosering.

Bruk av antibakterielle midler «for sikkerhets skyld» eller for å oppveie for dårlig hygiene ved inngrep
er uakseptabelt.
Diagnose

Bruk av antibakterielle midler skal være basert på grundig diagnostikk som sannsynliggjør tilstedeværelse
av en bakterieinfeksjon og som er foretatt av veterinær.

Dersom det er mulig og klinisk relevant bør bakteriologisk undersøkelse og resistenstesting legges til grunn
for valg av preparat, dosering og behandlingsvarighet.
Valg av antibakterielt middel

Et smalspektret antibakterielt middel som påvirker dyrets normalflora i minst mulig grad bør være førstevalg.

Antibakterielle midler definert som de viktigste av de kritisk viktige for humanmedisinen av Verdens Helse-
organisasjon (WHO), (fluorokinoloner, makrolider glykopeptider og 3. og 4. generasjons cefalosporiner) skal
være sistehåndsvalg og kun brukes der resistensbestemmelse utelukker andre preparater. Glykopeptider,
karbapenemer og oxazolidoner som er viktige sisteskanser mot resistente patogener i humanmedisinen skal
ikke benyttes under noen omstendigheter. Det samme gjelder for mupirocin, som benyttes til sanering hos
bærere av MRSA innen humanmedisinen.

Langtidsvirkende antibakterielle preparater skal brukes svært restriktivt fordi det mangler tilstrekkelig
dokumentasjon med hensyn til utvikling og spredning av resistens spesielt i normalfloraen

Ønsker du å vite mer, gå inn på følgende link:

https://legemiddelverket.no/Documents/Veterin%C3%A6rmedisin/Terapianbefalinger/Terapianbefaling_Antibakterielle%20midler%20hund%20og%20katt_2014_N.pdf

Categories: Ukategorisert