Huggorm og kjæledyr

Når forventer vi huggormbitt

Tidlig vår og høst er den tiden vi forventer flest huggormbitt, da det oftest er kaldt på natten, og ormen kommer seg ikke bort fra de som angriper den. På sommeren er det færre bitt, men de forekommer. Gjerne hvis hunden, eller katten, kommer uforvarende på ormen. Vi har hatt dyr som har satt seg på ormen, når denne har vært gjemt i lyngen. Det gir bittsår på litt uvante steder, som igjen kan gi ekstra komplikasjoner.

Når solen virkelig varmer på dagtid, våkner huggormen fra sin dvale, og kommer ut for å sole seg. Huggormer er vekselsvarme, så de trenger solen for å få igang maskinerier. Av og til føler jeg det slik også. Det er mange som er redde for slanger, men slangene er enda reddere for oss! Hvis den registrer oss, vil den prøve å komme seg unna. Det er bare de gangene det ikke går, at huggormen vil bite, etter å ha truet tydelig, og da som ett siste forsvar. Hvis du ser at huggormen kveiler seg sammen i en «S», og du/dyret trekker deg/seg unna, vil du se at huggormen er rask til å stikke av. Den er ikke tjent med å bite noe den ikke kan spise.

Vi har behandlet mange 100 huggormbitt siden 2009. Bare 2-3 tilfeller har skjedd i åpningstiden. Nesten uten unntak skjer det på vakten.

Huggormen kan registrere vibrasjoner i bakken, så tramper du godt når du beveger deg rundt, er det liten sjanse for at du får sett noen. Personlig syntes jeg det er spennende å sitte og studere dem, så jeg lister meg forsiktig rundt i skogen på jakt etter dem. De er fascinerende, og vil ikke gjøre meg noe, hvis jeg ikke ypper meg.

Huggorm, av arten Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Huggormen gjenskjenes på sikksakkmønsteret på ryggen, men de kan også være tilnærmet svarte, og da er mønsteret vanskligere å se. Den blir normalt 60-90 cm store, og har pupiller som minner litt om katt; lodrette streker. Bueormen har to flekker på hodet, som er gule til gulhvite, og pupillene er runde. Bueormen er helt ufarlig, og nydelig å se på, men kan til tider forveksles med huggorm, hvis man ikke har tid til å se nærmere på den.

Huggormens giftighet

Huggormen regnes ikke for å være spesielt giftig, men det er mange som har fått store problemer etter slangebitt, av både mennesker og dyr. Giften til huggormen inneholder komponenter som starter fordøyelse av vevet der den har bitt. Dette gjøres for at slangen skal kunne fordøye maten bedre, men er mindre heldig for dyr som ikke egner seg som slangefôr. Det er også komponenter i giften som angriper de røde blodcellene, og sørger for at de krymper, og får mindre evne til å frakte oksygen rundt i kroppen. Mange blodlegmer vil også sprekke, og det forekommer mange små blødninger rundt omkring i kroppen. Dette er viktig for diagnosearbeidet, da det er ganske klassiskt ved huggormbitt av koagulasjonskaskaden forandres. Grunnet avansert blodlaboratorie, kan vi måle noe som heter PT og aPTT: disse vil hjelpe oss å bestemme om pasienten trenger behandling, og hjelper oss å differnesiere mellom huggormbitt og andre årsaker til hevelse, som infeksjoner, brudd, byller, tannverk, m.m.. Det vil alltid være behov for å tolke svarene, etter hvor lenge det var siden dyret ble bitt, og opp mot mengden gift i blodsirkulasjonen.

Organpåkjenninger

I noen tilfeller har vi sett kraftig innvirkning på lever, med påfølgende langvarig behandling for å få dette i orden igjen. Som regel vil det være nyrene og hjerte som får først skader, og de største og mest alvorlige skadene. Det er også disse organene vi fokuserer på, når vi vurderer om ett dyr skal ha antiserum eller ikke. Vi har mulighet til å måle hjertemuskelskade i blodprøvene. Dette gir oss tidligt signal om at det er noe galt, selvfølgelig hvis ikke pasienten har andre problemer som forårsaker økninger i disse muskelverdiene.

For nyrene ser vi både på blodprøvene og på urinprøven. Også med mikroskop. Vi er på jakt etter skader som indikerer gift i blodsirkulasjonen, og på å få rettet opp de forandringene vi ser i kroppen. Forskjellige typer skader vil gi forskjellige typer negative innvirkninger på kroppen. Det er derfor viktig å vite hva som skjer, så vi kan prøve å reversere disse skadene.

Nyrene er også utsatt for senvirkninger opp til måneder etter bitt. Dette bør identifiseres tidligt, hvis man skal ha en mulighet til å begrense skadeomfanget.

De vanligste reaksjonene på huggormbitt, er hevelse i bittområdet. Hunder og katter blir som regel bitt på snuten grunnet nysgjerrighet eller aggresjon mot ormen, eller på labbene. Bitt på bakbein er usannsynlig, og de tilfellene vi har fått inn pasienter med forandringer her, har vi mistenkt stikksår eller vepsestikk, begge som kan gi stor systemisk påkjenning. Noen hunder blir ekstremt slappe, kan kaste opp, og får akutt sirkulasjonssvikt. Hos andre går hevelsen ned av seg selv, og hunden (det er som regel hunder som blir bitt) blir fort seg selv igjen.

Det har tidligere vært litt diskusjon rundt behandling av huggormbitt, men nå fraråder vi at hunden får kortison, da dette forstyrrer blodbildet, og gjør det vanskeligere å vurdere skadeomfanget i kroppen: vi ser økt dødlighet og økt skadeomfang, og flere komplikasjoner, hos dyr som får kortison i forbindelse med, eller uavhengig av, huggormbitt. Veterinærer er nå enige om at såkalte ”huggormkapsler” med Kortison ikke bør brukes, da huggormgiften er en forgiftning og ikke en immunologisk reaksjon. Hunden må inn fortest mulig til veterinær, for observasjon. Ikke vent!! Det er viktig at hunden bæres, der det er mulig. Det er en absolutt en fordel å få startet behandling så fort som mulig, helst innen 1 time. Som regel får du en veterinær til å møte på Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS innen 20 minutter, så ring oss med en gang hvis du tror hunden din har blitt bitt.

I de mange av tilfellene vil behandlingen være væsketerapi, spesielle smertestillende (aldri bruk det du har hjemme; veldig negativt for kroppen etter bitt), og eventuelt antiserum,  hvis blod-,  og urinprøver tyder på stor dosering, og almenntilstanden samsvarer. Hos noen hunder, spesielt de som får kraftige akutte reaksjoner, vil det være nødvendig med langvarig oppfølging.

Vi har hatt veldig god effekt med antiserum, men den brukes trygt første gang. Den er produsert fra hesteserum eller saueserum, litt avhengig av produktet tilgjengelig, og det gjør at kroppen vil kunne reagerer allergisk på proteinene i produktet. Vi har god effekt på å behandle bivirkningene. I løpet av sommeren 2011 hadde vi 40 huggormbitt. Av dem fikk 9 hunder og 2 katter behandling med serum. Vi hadde en lokal bivirkning på hund, og 1 alvorlig livstruende bivirkning på katt. Ingen pasienter døde. På katt var det ikke beskrevet slik bivirkning på bruk av antiserum, så med eiers tillatelse har vi kunne gi veldig mye nyttig informasjon til Giftinformasjonen. Siden 2011 har vi behandlet flere hundre dyr, og vi får nå ekstremt sjeldent bivirkninger. Det er fordi vi både velger ut de pasientene nøye som trenger behandling, og fordi vi gir behandlingen skånsomt. Nøye oppfølgning av pasientene i etterkant og informasjon fra eiere, har gitt oss verdifull informasjon, som gjør at behandlingen hele tide forbedres. Vi anbefaler at du alltid tar kontakt med behandlende klinikk, og informerer dem om utfallet etter en behandling, da det gjør at man kan rette på ukjente feil og svakheter.

Behandlinger etter huggormbitt er alltid en individuell vurdering, og hvordan pasienten behandles, vil være avhengig av dyreart, størrelse, organskader, tidligere behandlinger og almenntilstand. Sistnevnte er det viktigste. Dette kan forandre seg uten varsel, så pasienten må observeres nøye. Når du kommer inn med hunden/katten, ikke la den tisse. Vir trenger urinprøve. Vi tar ut blodprøver, og legger pasienten på væske for å opprettholde blodsirkulasjonen i nyrene. Dette er ytterst viktig! Mens vi analyserer kroppens indreorganer, vurderer vi almenntilstand, og ser etter andre problemer. Det er viktig at vi får informasjon, helst på telefon, hvis dyret har noen tidligere kjente problemer og bruker noen medisiner fast.

Oftest er det ikke observert selve bittet, og i mange tilfeller er det kun vår kliniske erfaring som gjør at vi plukker ut at hunden/katter har blitt bitt. På sommerhalvåret, når det er varmt om dagen, og kjøligere om kvelden, så anbefaler vi at du som eier tar kontakt umiddelbart hvis hunden har blitt unormalt slapp etter tur, eller får uforklarlige hevelser på snute eller bein. I visse tilfeller, har det bare vært halthet. Noen ganger, har vi bare sett tegn p sjokk. Noen av de tilfellene vi undersøker, kan vi fastslå at det ikke har vært huggormbitt, og andre årsaker identifiseres. I andre tilfeller er vi sikre på at det er bitt, og behandling vurderes. Noen tilfeller er tvilstilfeller, og da vil en samlet vurdering mellom oss som behandlere, deg som kunde, og hvor dårlig pasienten er, vil være avgjørende for om vi prøver en behandling. Vi har veldig lang erfaring med behandling av huggormbitt, så vi har sett mange symptomer som ikke er vanlige. Vi har til og med behandlet en drektig hund, hvor vi klarte å redde alle valpene.

Mange hunder og de fleste kattene går løse om sommeren, og det at eier ikke har observert selve bittet, eller ormen, gjør at vi må vurdere alle pasientene som kommer inn nøye. Å behandle en pasient med antiserum hvis det er f. eks. stikksår eller vepsestikk, vil ikke gagne pasienten, og være dyrt. Vi anbefaler ikke å vente å se, hvis dyret har blitt slappt. Det er en grunn til det, og de fleste ganger er det mye bedre å ta en tur ekstra, enn å få alvorlige komplikasjoner som følge av for sent inne, uavhengig om det er huggormbitt, eller andre sykdommer.

Etter at hunden/katten er stabilisert, må vi observere den. Veterinæren må bli på klinikken så lenge det er behov for det. Hvis tilstanden forandrer seg, vil vi måtte vurdere om vi skal ta nye blodprøver, ny urinprøve, eller igangsette antiserum behandling. Noen ganger får vi kritiske bivirkninger, som vil være livstruende, hvis vi ikke får behandlet dette umiddelbart. Det er veldig viktig at du som eier ikke gir noen medisiner før du kommer inn med hunden/katten, da mange vil kunne forverre sykdommen, eller skjule utviklingen av forgiftningen.

Behandling av huggormbitt har i dag blitt veldig sikker. Vi har hatt veldig gode resultater med det opplegget vi har satt opp, da vi ikke har mistet en eneste pasient! Før, når vi brukte kortison, mistet vi ca 10 av de pasientene som kom inn, som er ca den prosenten som er kritisk syke etter huggormbitt, og trenger den mest avanserte behandlingen, som inkluderer antiserum. Behandlingen i dag er mye dyrere enn den vi benyttet oss av før, men ekstremt mye bedre. En behandling av ett typisk huggormbitt tar fort 3-5 timer, og det skjer så å si alltid etter stengetid. Kostnadene blir derfor relativt høye.

Vi anbefaler alle våre kunder forsikring, Det er veldig mange forsikringsselskap som nå tilbyr veterinærforsikring, men i vår mening er Agria soleklart den beste, selv om de er utrolig sene med oppgjør, og til tider veldig kverrulerende. Vi tar i dag ikke direkteoppgjør med forsikringsselskap. Vi har muligheter å gjøre det med Gjennsidige, men det er såpass arbeidskrevende at du må belage deg på økte kostnader. Vi kan gjøre det med IF, men da bare etter forhåndsgodkjennelse. Vi gjør ikke direkteoppgjør med Agria.

Du vil oftest treffe på huggormen i steder med mye stein, gjerne hvor det er vann i nærheten, og steder med mye gnagere og småfrosk. Mange ringer for å forhøre seg hvordan de kan bli kvitt ormen i sin nærhet, og svaret er å redusere byttedyrene, spesielt smågnagere og frosk. Er det ikke noe for den å spise, vil den trekke til andre steder. Favoritt måltider er gnagere og andre mindre reptiler. Huggormen er en veldig flink svømmer, og har ikke noe problem med å ta seg over større strekker med åpent vann.

Husk at huggormen er fredet! Det er ikke lov å ta livet av dem. Er det usikkert om det er huggorm, prøv å ta ett bilde av den. Det vil kunne hjelpe oss med behandling. Vi har fått inn mange døde stålormer og bueormer, samt en og annen huggorm. Observer ormen, å gi oss en beskrivelse, hvis du ikke kan ta bilde av den. Vi kan vise deg bilder på internett for at du skal lettere kunne kjenne den igjen.

Mvh

Per Christian Bye
Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS
35 99 22 50