Huggormbitt

Når forventer vi huggormbitt

Tidlig vår og høst er den tiden vi forventer flest huggormbitt, da det oftest er kaldt på natten, og ormen kommer seg ikke bort fra de som angriper den. På sommeren er det færre bitt, men de forekommer. Gjerne hvis hunden, eller katten, kommer uforvarende på ormen. Vi har hatt dyr som har satt seg på ormen, når denne har vært gjemt i lyngen. Det gir bittsår på litt uvante steder, som igjen kan gi ekstra komplikasjoner.

Når solen virkelig varmer på dagtid, våkner huggormen fra sin dvale, og kommer ut for å sole seg. Huggormer er vekselsvarme, så de trenger solen for å få igang maskinerier. Av og til føler jeg det slik også. Det er mange som er redde for slanger, men slangene er enda reddere for oss! Hvis den registrer oss, vil den prøve å komme seg unna. Det er bare de gangene det ikke går, at huggormen vil bite, etter å ha truet tydelig, og da som ett siste forsvar. Hvis du ser at huggormen kveiler seg sammen i en «S», og du/dyret trekker deg/seg unna, vil du se at huggormen er rask til å stikke av. Den er ikke tjent med å bite noe den ikke kan spise.

Vi har behandlet mange 100 huggormbitt siden 2009. Bare 2-3 tilfeller har skjedd i åpningstiden. Nesten uten unntak skjer det på vakten.

Om huggormen

Huggormen kan registrere vibrasjoner i bakken, så tramper du godt når du beveger deg rundt, er det liten sjanse for at du får sett noen. Personlig syntes jeg det er spennende å sitte og studere dem, så jeg lister meg forsiktig rundt i skogen på jakt etter dem. De er fascinerende, og vil ikke gjøre meg noe, hvis jeg ikke ypper meg.

Huggorm, av arten Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Huggormen gjenskjenes på sikksakkmønsteret på ryggen, men de kan også være tilnærmet svarte, og da er mønsteret vanskligere å se. Den blir normalt 60-90 cm store, og har pupiller som minner litt om katt; lodrette streker. Bueormen har to flekker på hodet, som er gule til gulhvite, og pupillene er runde. Bueormen er helt ufarlig, og nydelig å se på, men kan til tider forveksles med huggorm, hvis man ikke har tid til å se nærmere på den.

Slettsnoken kan også lett forveksles med huggorm, men denne har prikker på ryggen, mer enn sikk-sakk mønster, og litt større hode enn huggormen.

Huggormens giftighet

Huggormen regnes ikke for å være spesielt giftig, men det er mange som har fått store problemer etter slangebitt, av både mennesker og dyr. Giften til huggormen inneholder komponenter som starter fordøyelse av vevet der den har bitt. Dette gjøres for at slangen skal kunne fordøye maten bedre, men er mindre heldig for dyr som ikke egner seg som slangefôr.

Det er også komponenter i giften som angriper de røde blodcellene, og sørger for at de krymper, som da får mindre evne til å frakte oksygen rundt i kroppen. Mange blodlegmer vil også sprekke, og det forekommer mange små blødninger rundt omkring i kroppen. Dette er viktig for diagnosearbeidet, da det er ganske klassiskt ved huggormbitt av koagulasjonskaskaden forandres. Grunnet avansert blodlaboratorie, kan vi måle noe som heter PT og aPTT: disse vil hjelpe oss å bestemme om pasienten trenger behandling, og hjelper oss å differnesiere mellom huggormbitt og andre årsaker til hevelse, som infeksjoner, brudd, byller, tannverk, m.m.. Det vil alltid være behov for å tolke svarene, etter hvor lenge det var siden dyret ble bitt, og opp mot mengden gift i blodsirkulasjonen.

Organpåkjenninger

I noen tilfeller har vi sett kraftig innvirkning på lever, med påfølgende langvarig behandling for å få dette i orden igjen. Som regel vil det være nyrene og hjerte som først får skader, og de største og mest alvorlige skadene. Det er også disse organene vi fokuserer på, når vi vurderer om ett dyr skal ha antiserum eller ikke.

Hjertemuskelskade

Noen pasienter får hjertemuskelskade. Vi har mulighet til å måle hjertemuskelskade i blodprøvene, og benytter oss av EKG først der vi ser at det er skade på hjertemuskel. Blodprøven gir oss tidligt signal om at det er noe galt, og det er en sikker og sensitiv test for muskelskade i hjerte. Den vil ikke bli påvirket av andre organforandringer. Men det forutsetter selvfølgelig at pasienten ikke har andre hjerteskader på forhånd, som hypertensjon, bakterielle infeksjoner i hjerte, svulster, m.fl. Som regel vil eier være bevist på hjerteskade på forhånd, men ikke alltid.

Hjertemuskelskade ser vi i hovedsak hos de pasientene som har ventet for lenge før de kommer inn. Tidlig hjelp og behandling, binder opp giften i blodet, og hindrer ytterligere skader.

Nyreskade

For nyrene ser vi både på blodprøvene og på urinprøven.Vi har nylig tatt i bruk et veldig avansert mikroskop, som tar bildene selv, og identifiserer mange av de forskjellige strukturene vi tidligere måtte lete etter. Dette har hjulpet mye på søken etter Vi er på jakt etter skader som indikerer gift i blodsirkulasjonen, og på å få rettet opp de forandringene vi ser i kroppen. Forskjellige typer skader vil gi forskjellige typer negative innvirkninger på kroppen. Det er derfor viktig å dokumentere hva som skjer, så vi kan prøve å reversere disse skadene.

Nyrene er også utsatt for senvirkninger opp til måneder etter bitt. Dette bør identifiseres tidligt, 2-3 uker etter bitt, hvis man skal ha en mulighet til å begrense skadeomfanget. Senskadene i nyrene er et resultat av immuneforsvaret som binder seg til giften, eller antistoffene til fremmede proteiner i immuneterapien. Disse vil igjen kunne binde seg til membranen i nyrene, og ødelegge denne. Dette resulterer i økning av proteiner inn i nyrekanalene, som i seg selv vil kunne være ødeleggene for nyrene, og som sørger for å dra med seg mange stoffer som kroppen burde ha resorbert.

Muskel og bløtvevshevelser

De vanligste reaksjonene på huggormbitt, er hevelse i bittområdet.

Hunder og katter blir som regel bitt på snuten grunnet nysgjerrighet eller aggresjon mot ormen, eller på labbene. Bitt på bakbein er mindre vanlig, og de tilfellene vi har fått inn pasienter med forandringer her, har vi først vurdert stikksår eller vepsestikk, begge som kan gi stor systemisk påkjenning.

En drektig tispe vi hadde for noen år siden, hadde blitt bitt i bakbeinet, og fått en massiv, akutt muskelskade. Muskelproteinene i seg selv kan resultere i problemer med nyrene. Fosfatøkningen i blodet gir forandringer i pH, som igjen gir forandringer i hvordan kroppen fungerer. Og her måtte vi ta hensyn til at dyret faktisk var drektig. Vi fikk korrigert alle forandringene, og tispa mistet ikke valpene. Men grundig kontroll og behandling, var nødvendig. Det er ingen kontraindikasjon å behandle drektige tisper, da hundens liv står i fare. Meg bekjent, er dette den første drektige tispen som har blitt behandlet i Norge med antiserum. Giftinformasjonen fikk rutinemessig våre resultater og vurderinger, etter tillatelse fra eier, så de kunne få mulighet å dele dette med andre veterinærer som kommer i samme situasjon.

Andre organproblemer og funn

Noen hunder blir ekstremt slappe, kan kaste opp, og får akutt sirkulasjonssvikt. Hos andre går hevelsen ned av seg selv, og hunden (det er som regel hunder som blir bitt) blir fort seg selv igjen. Det er viktig å skille mellom de som bare har fått hevelse, mot de som har fått systemisk påkjenning, selv der det ikke er mye hevelse å bemerke.

Tarmproblemer og buksmerter ser vi på som veldig farlige situasjoner. Det er tyder på en større grad av gift og systemisk påkjenning. Det gjør at vi raskere starter med antiserum, og tar ut flere blodprøver underveis for å kontrollere at vi har avvik og skader som må behandles mer aggressivt, evt med kirurgi. Skade i muskel ser vi forekommer i hjerte, og i teorien kan dette også forekomme andre steder, gjennom distribusjon av gift med blodet. Men det er ikke typisk med tarm problemer.

Vi har hatt flere hunder som har fått økt celledød i lever etter huggormbitt. Dette skyldes at leveren er et filtreringsorgan, på lik linje med nyrene. Er skaden stor, vil dette i teorien kunne gi forandringer som trengs å gi oppfølgningsbehandling, for å sørge for at ikke galle hopes opp i kroppen. Vi har til gode å se at leverproblemene er mer enn et akuttproblem. Har vi slike problem akutt, gir vi medisiner for å dempe kvalmen, og sørge for at hunden/katten begynner å spise så fort som mulig.

Det er veldig mange som er redde for pusteproblemer etter huggormbitt. Med ett unntak, er dette ikke noe vi forventer. Bitt i snuta/hodet mindre kompliserende enn bitt andre steder på kroppen. En katt vi fikk inn med mistanke om huggormbitt, døde akutt når vi la den på væske. Her sluttet lungene å fungere. Vi fikk ikke lov å obdusere, så vi vet ikke helt hvorfor dette skjedde, men mistenker Akutt respiratorisk distress-syndrom, et syndrom som har 70-80% dødlighet når det forekommer hos mennesker på sykehus. Vi hadde ingen sjans å redde denne pusen, men er heller ikke 100% sikre på at den hadde blitt bitt av huggorm.

Bruk av kortison

Kortison/prednisolone har absolutt ingen plass i behandling av huggormbitt. Det gir ingen fordeler, og øker dødligheten, og vi har hatt en pasient som har fått infeksjon etter bitt, og den gikk på kortison: vi tror ikke dette er tilfeldig.

Det har tidligere vært litt diskusjon rundt behandling av huggormbitt, men nå fraråder vi at hunden får kortison, da dette forstyrrer blodbildet, og gjør det vanskeligere å vurdere skadeomfanget i kroppen: vi ser økt dødlighet og økt skadeomfang, og flere komplikasjoner, hos dyr som får kortison i forbindelse med, eller uavhengig av, huggormbitt. Veterinærer er nå, i all hovedsak, enige om at såkalte ”huggormkapsler” med Kortison ikke bør brukes, da huggormgiften er en forgiftning og ikke en immunologisk reaksjon. Hunden må inn fortest mulig til veterinær, for observasjon. Ikke vent!! Det er viktig at hunden bæres, der det er mulig. Det er en absolutt en fordel å få startet behandling så fort som mulig, helst innen 1 time. Som regel får du en veterinær til å møte på Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS innen 20 minutter, så ring oss med en gang hvis du tror hunden din har blitt bitt.

Det er veldig lite du kan gjøre selv. Vann i munnen, hvis hunden vil drikke, vil sørge for at hunden får mer væske som driver gjennom nyrene. Dette er i teorien positivt, men jeg vet ikke om det har noen praktisk betynding for behandlingen. Kommer du fort inn, så er det lite sannsynlighet for at hunden får problemer.

Andre aspekter av huggormbittbehandling

Aldri gi smertestillende (NSAIDs) til hunder eller katter etter huggormbitt; du øker sjansen drastisk for problemer med hjerte, nyrer, lever, og tarm.

Når pasienten kommer inn til oss, starter vi veldig fort med å gi spesielle narkotiske smertestillende. Det får pasienten til å roe seg ned, så vi får lagt inn venekateter, tatt ut blod, lagt på væske, renset og vurdert sår, før vi evt gir antiserum. Ved mistanke om huggormbitt, vil vi ikke gjøre mange undersøkelser på dyret i våken tilstand, da dette stresser dyret veldig (spesielt de som ikke er vant til å komme, og blir stresset av veterinærbesøk, noe vi sjeldent ser hos våre faste kunder), og med det øker transporten av gift rundt i kroppen. Vi får lettere mulighet til å ta ut urinprøve på slike pasienter, når de slapper av; ikke la hunden/katten tisse etter at du har fått kontroll på den, så vi faktisk har urin i blæren. Uten urin, ingen skikkelig vurdering av nyreskadene (som skjer i nyren, og ikke gir nødvendigvis så store funn på selve blodprøvene).

Antibiotika ser vi som totalt unødvendig ved huggormbitt. Vi har hatt ca 0,2-0,4% behov for å behandle med antibiotika etter bitt. Det er hos dyr med noe forandret immuneforsvar, som regel skyldes dette kortisonbruk. Vi vil gjerne ha dyrkning av slike sår, hvis du ser at de blir betente og hovne 1-4 dager etter bitt, da vi ikke har noen god kunnskap om hvilke bakterier den enkelte slange måtte ha hatt i munnhulen sin når den bet, og hvilke av disse som forårsaker infeksjon.

Når vi behandler hunder og katter etter huggormbitt, har vi som forventing at dyret var friskt før det ble bitt. Hvis du vet om tidligere helseproblemer, er dette veldig viktig å informere oss om, da vi må ta hensyn til dette i måten vi tolker blodprøvene. Av og til, har også katter og hunder skjulte sykdommer, som vi får mistanke til ved undersøkelser og prøvetolkning. Dette vil måtte vurderes samtidig med behandlingen, og det kan resultere at vi anbefaler tilleggstester for å bekrefte eller avkrefte slike funn.

Akutte bivirkninger ved behandling

Vi har hatt veldig god effekt med antiserum, men den brukes trygt første gang. Den er produsert fra hesteserum eller saueserum, litt avhengig av produktet tilgjengelig, og det gjør at kroppen vil kunne reagerer allergisk på proteinene i produktet. Vi har god effekt på å behandle bivirkningene.

I løpet av sommeren 2011 hadde vi 40 huggormbitt. Av dem fikk 9 hunder og 2 katter behandling med serum. Vi hadde en lokal bivirkning på hund, og 1 alvorlig livstruende bivirkning på katt. Ingen pasienter døde. På katt var det ikke beskrevet slik bivirkning på bruk av antiserum, så med eiers tillatelse har vi kunne gi veldig mye nyttig informasjon til Giftinformasjonen. Siden 2011 har vi behandlet flere hundre dyr, og vi får nå ekstremt sjeldent bivirkninger. Det er fordi vi både velger ut de pasientene nøye som trenger behandling, og fordi vi gir behandlingen skånsomt. Nøye oppfølgning av pasientene i etterkant og informasjon fra eiere, har gitt oss verdifull informasjon, som gjør at behandlingen hele tide forbedres. Vi anbefaler at du alltid tar kontakt med behandlende klinikk, og informerer dem om utfallet etter en behandling, da det gjør at man kan rette på ukjente feil og svakheter.

Behandlinger etter huggormbitt er alltid en individuell vurdering, og hvordan pasienten behandles, vil være avhengig av dyreart, størrelse, organskader, tidligere behandlinger og almenntilstand. Sistnevnte er det viktigste. Dette kan forandre seg uten varsel, så pasienten må observeres nøye. Når du kommer inn med hunden/katten, ikke la den tisse. Vir trenger urinprøve. Vi tar ut blodprøver, og legger pasienten på væske for å opprettholde blodsirkulasjonen i nyrene. Dette er ytterst viktig! Mens vi analyserer kroppens indreorganer, vurderer vi almenntilstand, og ser etter andre problemer. Det er viktig at vi får informasjon, helst på telefon, hvis dyret har noen tidligere kjente problemer og bruker noen medisiner fast.

Vanlige kliniske symptomer ved huggormbitt

Oftest er det ikke observert selve bittet, og i mange tilfeller er det kun vår kliniske erfaring som gjør at vi plukker ut at hunden/katter har blitt bitt. På sommerhalvåret, når det er varmt om dagen, og kjøligere om kvelden, så anbefaler vi at du som eier tar kontakt umiddelbart hvis hunden har blitt unormalt slapp etter tur, eller får uforklarlige hevelser på snute eller bein. I visse tilfeller, har det bare vært halthet. Noen ganger, har vi bare sett tegn på sjokk.

Noen av de tilfellene vi undersøker, kan vi fastslå at det ikke har vært huggormbitt, og andre årsaker identifiseres. I andre tilfeller er vi sikre på at det er bitt, og behandling vurderes. Noen tilfeller er tvilstilfeller, og da vil en samlet vurdering mellom oss som behandlere, deg som kunde, og hvor dårlig pasienten er, vil være avgjørende for om vi prøver en behandling. Vi har veldig lang erfaring med behandling av huggormbitt, så vi har sett mange symptomer som ikke er vanlige. Vi har til og med behandlet en drektig hund, hvor vi klarte å redde alle valpene.

Mange hunder og de fleste kattene går løse om sommeren, og det at eier ikke har observert selve bittet, eller ormen, gjør at vi må vurdere alle pasientene som kommer inn nøye. Å behandle en pasient med antiserum hvis det er f. eks. stikksår eller vepsestikk, vil ikke gagne pasienten, og være dyrt. Vi anbefaler ikke å vente å se, hvis dyret har blitt slappt. Det er en grunn til det, og de fleste ganger er det mye bedre å ta en tur ekstra, enn å få alvorlige komplikasjoner som følge av for sent inne, uavhengig om det er huggormbitt, eller andre sykdommer.

Nylig hadde vi en hund som kom inn fordi eier trodde den hadde blitt bitt på tur 6 timer før. Det viste seg å være ryggproblemer, og korreksjoner i medisiner, vekt og fraværet av typiske blodprøvefunn, gjorde at vi var veldig sikre på her trengte hunden ikke noen ytterligere behandling med antiserum. Tidlig behandling er alltid viktig.

Huggormbitt på katt

Katter blir bitt, men det er mer sjeldent. For hver 10-30 hunder vi får inn, kommer det en katt. Jeg har lest på noen nettsteder at noen veterinærer mener at katter er mer resistente mot giften. Det er jeg ikke enig i. Jeg mener at grunnen til at katter ikke blir bitt så ofte, er at de er jegere som beveger seg mer forsiktig rundt om i miljøet. Og når de kommer over en slange, vil noen prøve å drepe slangen. De er raskere enn slangen (som regel), og vil sørge for at slangen bommer flere ganger. Da hender det nok at noe av giften vil tapes.

Når katter bites, så blir de fryktlig dårlige. De har mye mindre kropp å fordele giften på, og de vil også ofte komme senere inn til behandling. Hoved differensial diagnosen hos katter, er bittsår fra andre katter. Dette må vi skille på når vi har undersøkt bittet, vurdert skadeomfanget i kroppen, og ser hvilken type væske som kommer fra såret.

Lang behandling

En behandling tar typiskt 3-7 timer. Dette koster en god del i seg selv, da veterinæren må være til stede under hele behandlingen. Rask forverring kan forekomme når som helst under behandlingen. Og hvis det oppstår bivirkninger, handler alt om minutter. Vi har derfor medisiner stående klare for å ta hånd om dette.

Hvis tilstanden forandrer seg, vil vi måtte vurdere om vi skal ta nye blodprøver, ny urinprøve, eller igangsette antiserum behandling. Noen ganger får vi kritiske bivirkninger, som vil være livstruende, hvis vi ikke får behandlet dette umiddelbart. Det er veldig viktig at du som eier ikke gir noen medisiner før du kommer inn med hunden/katten, da mange vil kunne forverre sykdommen, eller skjule utviklingen av forgiftningen. Behandling av huggormbitt har i dag blitt veldig sikker. Vi har hatt veldig gode resultater med det opplegget vi har satt opp, da vi ikke har mistet en eneste pasient (med unntak av katten nevnt ovenfor, men her var vi ikke sikre på om det var bitt)!

Kontroll

• 

• 

• 

• 

Det er alltid ønskelig med kontroll etter huggormbitt. Blodprøver og urinprøve anbefaler vi etter 3-7 dager, hvor vi ser om det er noen forandringer som tyder på persisterende skader. Hvis hunden/katten ikke blir bedre i løpet av 24 timer, er det viktig å vurdere om den trenger en ny behandling, eller om diagnoser var korrekt.

Det er videre ønskelig med kontroll etter 2-3 uker, for å se etter nyreskade. Prisene for disse kontrollene finner du under, men når vi tar ut blodprøver og urinprøver, så estimerer vi 30 minutters konsultasjon + prisen på prøvene vi kjører, totalt rundt 3000-5000 kroner, avhengig av hva vi kjører og hva du ønsker, per gang vi tar en slik undersøkelse.

Hvis vi bare gjør en visuell, rask kontroll, vil dette bli fakturert som et kontrollhonorar, og per dags dato (2019) ligger denne prisen på 505,- kroner. Da får vi veldig begrenset innsyn i skadeomfanget. Du har valget, vi har mulighetene.

Kostnader

Behandling av huggormbitt er kostbart, både grunnet tiden, tidsfallene de forekommer på, og bruk av medisiner og utstyr. Prisen i dag, 2019, ligger på rundt 10-20 000 kroner, litt avhengig av tid og utstyr som brukes. Får vi f. eks. ikke ut urinprøver, vil vi ikke kunne undersøke dette. Har pasienten andre sykdommer, vil disse måtte behandles separat underveis. Store avvik på blodprøvene eller almenntisltanden vil kunne gjøre det nødvendig med kontrollblodprøver underveis. Hvis vi bruker antiserum på pasienten, vil det være mer sannsynlig at regningen ligger på rundt 17-20 000, per dags dato i 2019.

Oppfølgningskontroller faktureres med minimum 30 minutters konsultasjon hvis vi tar organprøver, og prisene for evt prøver som undersøker organene. Prisene finnes oppdatert på vår hjemmeside, og på FB (Vestmar Dyreklinikk). Lurer du på noe om priser, så er det bare å spørre. Vi kan ta prissimulering underveis, men hvis vi finner noe på prøvene eller tilstanden på dyret forandrer seg fort, må vi ta raske avgjørelser. Vi foretrekker at du er til stede under hele/større deler av behandlingen, selv om den strekker seg opp til 7-8 timer, så vi kan tydelig kommunisere hva vi må gjøre. Prisen for å gi antiserum er fast, og faktureres i sin helhet hvis en amupulle med antiserum brytes.

Vi anbefaler derfor at dere har forsikring i ett selskap som har god dekning. Gjennsidige, Agria og IF er per dags dato de beste selskapene. Forsikring er en sak mellom dere og forsikringsselskapet, som vi ikke legger oss opp i, mer enn å skrive nødvendige papirer.

Vi har også mulighet til å gi kreditt gjennom Ressursbanks Dyrekonto. Er du ikke kredittverdig, må vi ta forskuddsbetaling, da vi har hatt flere tilfeller hvor folk lover å gjøre opp for seg, men ikke holder sine løfter.

Da Mattilsynet har ødelagt nødhjelpsordningen for dyr, gjennom byråkratiske grep, vil vi ikke kunne bruke dem som sikring. Det betyr at hvis du ikke har økonomi til å betale, vil vi kun kunne tilby avlivning. Vi beklager dette, men erfaring fra tidligere når vi har vært snille, har ofte resultert i at at vi har sittet med utgiftene.

Fredet

Husk at huggormen er fredet! Det er ikke lov å ta livet av dem. Er det usikkert om det er huggorm, prøv å ta ett bilde av den. Det vil kunne hjelpe oss med behandling. Vi har fått inn mange døde stålormer og bueormer, samt en og annen huggorm. Observer ormen, å gi oss en beskrivelse, hvis du ikke kan ta bilde av den. Vi kan vise deg bilder på internett for at du skal lettere kunne kjenne den igjen.

Alle andre ormer er også fredet. Så ikke ta liv av disse skapningene. De prøver bare å forsvare seg.

Båndtvangen gjelder hele sommeren. Har du ikke hatt hunden i bånd, er det også noe vanskeligere å vite om hunden har blitt bitt. Men vi har lang erfaring fra å skille forskjellige ting fra hverandre. Men jo bedre informasjon du kan gi oss, jo lettere blir det for oss å stille riktig diagnose, og gi god hjelp.

Tilbakemeldinger

For at vi alltid skal bli bedre, ønsker vi tilbakemeldinger. Prisen er det lite vi kan gjøre noe med, da sikkerhet er alltid vårt første fokus. Men får du noen senreaksjoner, vil dette være viktig informasjon, da vi kan få nye, mer sjeldne variasjoner til det vi har sett tidligere.