Kastrasjon av tisper og hannhunder

• 

• 

• 

Alle mine dyr har alltid vært kastrert. Selv iguanaen vi hadde, kastrerte vi. For meg er det viktig å ha dyr som fungerer bra, og forebygge sykdomsproblemer. Jeg mener at mine dyr har fått det mye bedre etter at de har blitt kastrert.

Men jeg kan ikke anbefale slikt til folk, uten at eiere ønsker å kastrere av en eller annen grunn.

Lovhjemmel

I Norge har vi en relativ særnorsk regel (som jeg tror vi deler med Island), hvor det ikke er lov å fjerne organene på friske individer, som kastrering. Selv om det ikke noen lovforskjeller på katt, er det i prinsippet anbefalt her. Vi kan derfor aldri gå ut og anbefale kastrering til hund. Loven åpner for kastrering, hvis det er medisinske årsaker, eller hvis det en grunn til det. Grunnen behøver ikke å være god.

Lovteksten, fra § 9 i lov om dyrevelferd» lyder som følger:

«Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.»

Andre «særlige» grunner er ekstremt vagt definert, og tilsier at det er et stort rom for dette, hvis eier har ønsker. Jeg spurte MT konkret om dette i 2008-2009 (de bruker som regel fryktelig lang tid på å svare), og der fikk jeg som svar at det må bare være en grunn, uavhengig om denne er god eller dårlig. Så vi har forholdt oss til dette siden. Hvis du ønsker å kastrere, så må du ha en grunn. Det er alt.

Det er veldig mange medisinske grunner til kastrering, og dem vil jeg komme nærmere tilbake til nedenfor. Jeg vil også gi litt informasjon om bivirkninger og komplikasjoner ved kastrasjon; de er få, og normalt sett ikke spesielt kompliserte.

Terminologi

Det er mange som beskriver kastrasjon som en sterilisering. Det er feil, da sterilisering og kastrering er to forskjellige ting. Dyr som blir sterilisert, beholder de hormonproduserende organene, som eggstokker eller testikler, avhengig av om det er hunndyr eller hanndyr.

Sterilisering tilbys nesten ikke i det hele tatt i Norge, da dette ville kun gjøre dyret uegnet til å reprodusere seg, men beholde typiske trekk relatert til kjønnet, som løpetid, og hannhundoppførsel. Kastrering er det som gjøres, på både katter og hunder. Vi ønsker å få bort evnen til å reprodusere seg, og den hormonpåvirkningen kroppen får som følge av testikler eller eggstokker.

Fordeler med å kastrere

Det er store medisinske fordeler ved å kastrere dyrene. De er litt forskjellige for hanndyr og hunndyr.

Tisper

Jursvulster

I mange land i verden er det vanlig å kastrere tispene tidlig, gjerne før de leveres ut fra oppdretter. Det har en positiv innvirkningen på dannelsen av jursvulster, som er et stort problem i Norge, da risikoen på jursvulster faller til det som er tilsvarende for hannhunder. På katter anbefaler vi tidlig kastrering, før første løpetid, da dette reduserer faren for jursvulster med 99,8% . Tilsvarende vil man nok kunne regne med på hunder. Men da dette i praksis ikke gjøres, så er det litt umulig å foreslå dette.

Problemet med jursvulster, er at disse kan være ondartede. Så når/hvis du oppdager en liten kul på jurlisten (pattene) til dyret, bør disse fjernet fort. I mange tilfeller vil vi her anbefale at dyret blir kastrert, at det er indikasjoner fra noen forskningsprosjekter at dette reduserer komplikasjonene noe for svulstene. Men det reduserer ikke fremvekst av alle nye kuler, da noen vokser uten hormonell påvirkning av kulene.

Alle jursvulster vi fjerner, anbefaler vi å sende inn til patolog, da det vil gi oss mye informasjon om hvordan den biologiske oppførselen til svulsten er. Noen

Livmorsbetennelse

Den vanligste grunnen til at tisper blir kastrert, er i forbindelse med livmorsbetennelse, og dette skjer som regel når tispa er eldre, og antagelig veldig syk når det blir nødvendig. Hvis hunden har blitt kastrert i tidligere alder, si rundt 1-2-3 års alderen, så vil du forebygge livmorsbetennelse, som er en sykdom som kan gi alvorlig og livstruende skader på kroppen, litt avhengig av type og form, hvor lenge den har fått lov å påvirke kroppen, og hvilke bakterier som er i livmoren og forårsaker problemet. Det er dokumentert at E. coli, som er en av de vanligste formene for E. coli, kan gi skader i nyrer og lever, noe som er en av årsakene til symptomene vi ofte ser når vi får inn pasienter med mistanke om livmorsbehandling. Det er ikke alltid at disse skadene er 100% reversible etter kastrering. Dette er en viktig grunn hvorfor det kan være smart å vurdere kastrering tidligere.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Oftest vil pasientene som kommer inn med en livmorsbetennelse, være veldig allment påkjent, og veldig syk, og gjerne et eldre inndivid på 8-12 + år. Da vil mange si at de ikke ønsker å bruke penger på å kastrere, da det er en relativt dyr operasjon. Og hunden blir avlivet. Prognosen for en kastrasjon ved livmorsbetennelse er ypperlig, og mange hunder opplever en ny ungdom etter å ha fått fjernet en betent livmor, noe som indikerer at dyret har slitt med problemene over lengre tid.  Hvis eier ønsker å avlive, så gjør vi selvfølgelig det, men vi vil absolutt informere at sjansen for at hunden blir i god form igjen, er ekstremt stor. Det er viktig for deg som kunde å være klar over.

Når vi vurderer om en tispe med livmorsbetennelse skal kastreres i forbindelse med sykdommen, som er hovedanbefalingene i forbindelse med denne sykdommen, så vil det være vurderinger som må gjøres på forhånd. Vi må ha blodprøver, urinprøver, ultralyd og røntgen for å stille diagnosen, og vurdere helsetilstanden. Det er større sykdomsproblemer med de tispene som har lukket livmorsbetennelse (dvs. at pusset ikke renner ut, men blir værende i livmoren), enn for de med åpen livmorsbetennelse. Typen bakterier som forårsaker problemene, vil også kunne være viktig for hvor påkjent tispa er, da noen bakterier produserer en god del gift som påvirker kroppen, har spesielle evner til å spre seg med blodet, og også hvilken resistens bakteriene har mot vanlige bakterier er også vanskelig å forutsi. Dyrkning hører derfor alltid med i en vurdering av tisper som skal kastreres grunnet livmorsbetennelse.

Grunnet den anatomiske konstruksjonen av livmorhalsen ut mot vaginaen og åpningen av urinrøret i vaginaen, vil det lett spre seg infeksjon fra livmor til urinblære. Vi ønsker ikke å ta ut urinprøve gjennom buken, cystocentesis, da vi risikerer å treffe livmoren, og forårsake bukhinnebetennelse. Det hender vi tar ut steril urinprøve under operasjonen, for å vurdere om det er problemer her, som igjen vil bestemme litt hvordan vi behandler hunden. Dyrkning fra livmoren etter operasjonen, anbefaler vi rutinemessig, da det kan være viktig for eventuelle komplikasjoner i etterkant å vite hva vi har hatt med å gjøre. Det sparer tid og penger, og gir bedre muligheter til å forandre etterbehandlingen av hunden.

Svulster og cyster

Svulster og cyster i eggstokkene kan være vanskelig å vurdere på oppegående hunder. Noen typiske kliniske symptomer forekommer, spesielt i forbindes med vanlig løpetid, hyppighetene på løpetiden, lengden på løpetiden, og intensiteten på løpetiden. Det er viktig at du som kunde er klar over dette.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

For noen år siden, hadde vi en kunde som kom inn med to hunder bitt av samme huggorm. Det ble en veldig lang kveld/natt. Når vi var nesten ferdig, informerer eier om at de hadde en hund til i bilen, som de lurte på om hadde livmorsbetennelse. Litt vel sliten, men faglig stimulert, tok jeg inn den hunden også. Det viste seg at det var tendenser til drektighet, men unormal foetus ble sett på ultralyd, og det var noen merkelige avvik på blodprøvene. Hunden ble satt opp på time for kastrering to dager senere, og det viste seg å være en funksjonell, aggressiv tumør i ene eggstokken, som hadde resultert i kunstig drektighet. Jeg tror at vi reddet hunden, ved dette hastige inngrepet, og funn tidligere enn eier normalt sett ville ha søkt hjelp. Sist kontakt jeg hadde med eier, 4-5 mnd etter operasjonen (eier var her bare på ferie), så fungerte hunden bra, og viste ingen tegn til problemer.

Det er en god del mer sjeldne svulster som kan oppstå i livmoren. Dette vil jo ikke være mulig på dyr som er kastrerte. Symptomene på disse, vil som regel være vage til ikke-eksisterende, før de evt sprer seg. Noen ganger får vi nedstemte pasienter, eller f. eks. unormalt blødninger. Eller tilfeldige funn ved rutinemessig helsesjekk ved vaksiner. Disse er ikke vanlige, men vil ikke kunne forekomme hos pasienter uten livmor.

Keisersnitt

Eiere med inntakte tisper må alltid følge med på løpetiden hos dyrene, og passe på at de ikke parrer seg når de har løpetid, hvis dette ikke er planlagt. Det er en veldig god grunn hvorfor det heter løpetid: det er ikke sjeldent at slike dyr bestemmer seg for å oppsøke andre av samme art, men motsatt kjønn, for å la naturen gå sin vante gang. Eller at de får besøk av hannhunder, som har luktet deres tilstand på lang vei.

• 

• 

• 

• 

Hvis man er klar over at hunden har blitt tjuvparret, er det å anbefale å ta tidlig ultralyd for å se om tispa har blitt drektig (for det er ikke en selvfølge, selv om den har blitt parret). Hvis den har blitt drektig, kan man gi abortsprøyter, eller vurdere om tispa skal føde valpene naturlig. Størrelsen på hannhunden er viktig å vite, da det kan resultere i for store valper for tispas fødselsganger; hvis det er tilfelle, risikerer man absolutt at hunden må ta keisersnitt, og slikt skjer nesten uten unntak på natten og i helger, noe som gjør noe med kostnadsnivåene.

Riktig fôring, ett stort tema, er også vesentlig under drektigheten, med spesielt vesentlig mot slutten av drektigheten. Det er viktig å ikke gi for mye kalk til hunder som er drektige, da dette kan predisponere tispa for melkefeber (kalkmangel) når den store belastningen med å produsere melk starter. Dette er igjen en livstruende tilstand, som må behandles akutt, og etterbehandling gjennom antall valper som får lov å drikke seg mette, og evt gjenntatte medisinske behandlinger, vil kunne være nødvendig. Riktig ernæring under og etter drektigheten er ikke et tema her i dag, så jeg nøyer meg med å si at du absolutt bør ta kontakt med din veterinær, og rådføre det: vi anbefaler alltid skikkelig tørrfôr fra Hill’s, Royal Canine eller Eukanuba.

Kastrering av drektighet tisper tidlig i drektigheten, er også en mulighet, som noen velger å benytte seg av.

Tidlig ultralyd kan gjøres så tidlig som fra dag 13, men det er da vanskeligere å få fastslått om fravær av funn er riktig, og kontroll bør gjøres igjen rundt dag 18 etter parring, da hjerte har begynt å slå. Fordelen med tidlig drektighetsundersøkelse, er at vi kan tidligere få gitt aborterende midler, og gitt eier mulighet til å vurdere om de forskjellige valgene man har ved uønsket drektighet.

Abortmedisin er relativt dyrt, og det har ingen 100% effekt. Det anbefales derfor å kontrollere opp hunder som har fått abortmedisiner, for å se om valpene har blitt absoerbert. Vi kan gi abortmedisin frem til dag 30-35. Du vil ikke se at det utstøtes noe så tidlig, da kroppen resorberer valpene.

Hvis tispa var forsvarlig innelukket, og en hannhund har tatt seg til rette, så er det eier av hannhunden som har kostnadsplikten. Det kan bli dyrt, noe som er viktig å vite for hannhundeiere, som har intakte hunder de mister kontroll på. Hundens naturlige behov for å parre seg, kan være en veldig kraftig drift, som ikke nødvendigvis kan forutses. Noen hannhunder blir ekstremt frustrert når de tisper med løpetid har vært i nærheten. Noen kan sågar slutte å spise, og sture veldig.

Hannhunder

Hannhunder kan få mange forskjellige problemer som følge av tilstedeværelse av testikler. Jeg skal gå igjennom noen vanlige typer problemer og grunnet for medisinsk kastrering nedenfor.

Kryptorchidisme

Dette er en av de vanligste medisinske grunnene for hvorfor hannhunder blir kastrert i tidlig alder.

Alle dyr som leveres fra en oppdretter bør ha en helseattest, som beskriver om testiklene er nede, eller med tydelig påskrift om disse ikke med sikkerhet har blitt palpert.

Definisjonen av kryptorchidisme er veldig soleklar: testikler som ikke helt eller delvis har kommet ned i pungen ved 8 ukers alder! Hvorfor oppdrettere opprerer med 6 mnd alder, har jeg aldri fortstått, eller funnet noen medisinske grunner for. Problemene med kryptorchidisme er at det er en arvelig tilstand, hvor også tispene kan bli bærere av problemet (men vil av naturlige årsaker ikke vise noen symptomer på dette). Rådene fra litraturen er soleklar: mor, far og alle søskene burde tas ut av avl. Det tror jeg ikke det er mange oppdrettere som følger, eller engang er klar over.

Ett problem med testikler som ikke faller helt ned i pungen, er at den kan ligge i klem i lysken. En må være mann, som undertegnede, for å forstå hvor vondt det er å få klemt testiklene dine. Av sympati med hundene, er det alltid mitt første råd til eiere med slike dyr, å få hastekastrert hunden. Vi har fått vurdert testikler av patolog som har ligget i lysken, og det har vært tydelig beskrivelse av kronisk ødelegges av vevet, grunnet trykk.

Problemet forholder seg litt anderledes til testikler som ligger i buken. Det kan være en eller begge. Det kan også være at en testikkel ikke er utviklet, og derfor har hunden bare en testikkel ved presentasjon. Dette kan selvfølgelig gjøre at kirurgen blir litt frustrert når vedkommende undersøker buken, da de kan lete og lete uten å finne noen. Som regel så ligger det en testikkel der, og den er ikke spesielt vanskelig å finne.

Hvis man ikke fjerner testikkel som ligger i buk, har denne en økt sjanse for å utvikle kreft, grunnet den høyere temperaturen testikkelen utsettes for. En slik kreft vil man ikke kunne se, uten ultralyd/røntgen. Hos normale hannhunder, vil vi palpere testiklene hver gang de er inne for noe: vi har sett hunder som har fått testikkelkreft allerede ved 5 års alder. Hvis man ikke velger å kastrere og fjerne testikkelen i buken tidligt, så bør eier være oppmerksom på at den er der, og kan by på problemer, som, når hunden viser symptomer, kan være forsent å gjøre noe med.

Andre problemer med testikkel i buk, er at denne ikke ligger like fast og godt plassert som i pungen. Dette gjør at testikkelen kan rotere rundt sin egen akse, og gi en ekstremt smertefull tilstand, som kalles akutt abdommen (og som kan være ekstremt mange forskjellige, livstruende årsaker), og må haste opereres. Men først må diagnosen stilles, og da er det viktig for oss å vite om hunden har blitt kastrert tidligt, eller om testiklen(e) aldri har kommet ned.

Et tredje, og hovedproblem, ved kryptorchidisme, er grunnen til at testiklene ikke faller ned normalt. Noe er genetisk, og noe er bare utviklingsrelatert: vi kan vanskelig skille mellom de to typene. Rambo, en av mine forhendværende hunder, fikk problemer med en testikkel som ikke falt ned. Her fikk vi etterhvert sett at grunnen til dette, skyltes hormonforandringer i binyrene, som ikke gav de riktig signalene til testikkelen om å bevege seg ned. Han levde godt som kastrat, fra til sitt 10 år, hvor han døde av kreft i leveren, muligens sekundært til hormonforandringene som i sin tid resulterte at venstre testikkel ikke falt ned. Som en sidehistorie her, kan jeg vise til at vi faktisk fikk dekket kastrasjonen av Rambo, da vi sendte testikkelen inn til patolog, og fikk påvist forandringer i testikkelen, som var forsikringsselskapets krav for at kastrasjon kunne dekkes (det viste vi jo ikke før etter at vi hadde fått prøvesvar). Så, det anbefales alltid å sende inn unormale vev.

Kryptorchidisme regnes som en skjult feil/mangel ved kjøp av et dyr, og det er normalt noe du skal kunne kreve fra oppdretter: det er du, iflg kjøpsloven, som kan velge å få varen levert tilbake eller varen rettet. Men det er en sak for advokater, og ikke for veterinærer.

Testikkelkreft

• 

• 

• 

Det er flere typer testikkelkreft hos hannhunder. Noen forårsaker biologiske forandringer på hunden, andre ingen synlige forandringer, men kan kjennes ved rutine undersøkelse. Spredninger av kreft er det vi er mest redde for, da det skjer oftest før vi får stilt en diagnose. Hvis testiklene fjernes i relativ ung alder, vil det heller aldri kunne være noen kreft som kan dannes fra disse. Det er en ting du som hannhundeier bør være klar over, hvis du vurderer om hunden skal være intakt, eller bli kastrert.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Når vi palperer testiklene rutinemessig, spesielt ved helsesjekk, og helst også ved VetPlan kontrollene, for de som har denne lukrative avtalen hos oss, så noterer vi oss størrelsesforskjeller, ujevnheter, og evt smertetendenser. Det er en god del forskjellige forandringer som kan gi slike symptomer, som infeksjoner i testiklene, hormonelle forstyrrelser, eller sirkulasjonsproblemer. Dette kan først fastslås ved omfattende undersøkelser, helst etter at testikkelen er fjernet. Det er mulig å ta ut biopsier av testiklene, men det innebærer en god del forskjellige risikomonter som blødninger og immunologiske reaksjoner. Hvis hannhunden ikke er spesielt verdifull som avlsdyr, vil vi anbefale kastrering som første valg.

• 

• 

Når vi har mistanke om forandringer i testiklene, vil vi foreslå en god del forskjellige tester for å se om vi har organ- eller infeksjonsrelaterteforandringer. Også billeddiagnostikk med røntgen og ultralyd er å anbefale. Det er ditt valg som eier, men rådene våre gies på bakgrunn av faglige aspekter. Hvis det er tydelige organforandringer, vil dette både kunne være mistanker om flere problemer som bør rettes opp før operasjon, eller restulat av spredning av f. eks. svulst, og dermed spørsmål om man skal kastrere hunden.

Prostataproblemer

Prostata problemer er noe man forventer på eldre hunder, selv om det ikke er alle som får noen problemer her. Det kan i hovedsak deles opp i to grupper: alderdomsrelaterte forstørrelser av prostataen, eller sykdomsrelaterte årsaker for prostata problemer.

For å ta den første først, en naturlig progresjon. Som hos oss menn, vil prostataen forstørres når dyrene blir eldre, så lenge de har testikler. Dette er fordi cellene i prostataen fungerer dårligere, og dette kompensere cellene ved å bli større. Den samlede forstørrelsen vil etterhvert kunne gi problemer med urinering eller ved at den presser på tarmen.

Det er litt viktig å gi litt anatomikunnskaper her. Prostataen ligger rett bak urinblæren, og har urinrøret i midten. Vi snakker om to forskjellige forstørrelser, eksentriske og konsentriske hypertrofier. Den første utvikler seg utover, og presser på vev rundt. Konsentrisk trykker innover på urinrøret, og kan gjøre det vanskeligere for pasienten å kvitte seg med urin. Begge typer kan gi problemer, men de største problemene får man når dyret sliter med å kvitte seg med urin. Begge kan være til stede i større eller mindre grad.

De viktigste vurderingene som må gjøres er om dette er snakk om en godartet forstørrelse, eller svulster eller infeksjoner. Noe av dette får vi gjennom blod- og urinprøver. Andre krever billeddiagnostikk, som røntgen og ultralyd. Biopsier og dyrkninger kan også være nødvendig. Felles for de fleste av disse lidelsene, om det er en godartet eller sykdomsrelatert form, vil være at de vil respondere positivt på kastrering.

Hevelse i en prostata hos et dyr som har blitt kastrert for lenge siden, er ganske bekymringsfullt, da det er visse sjeldne krefttyper som øker i frekvens hos kastrater; men selv om kastrerte individer er disse ekstremt sjeldne.

Når vi har mistanke om prostata infeksjon, er det viktig å behandle infeksjonen, før vi kastrerer, da det ellers kan gå betennelse i operasjonssåret, fra prostaten. Disse komplikasjonene kan være ganske vanskelig å få kontroll på. Derfor er det viktig å undersøke pasienten som skal kastreres, som følge av prostataforstørrelse, nøye, så vi ikke gir deg som dyreeier mer å styre med, enn et enkelt operasjonssår. Så vær litt klar over hva du takker nei til, hvis du ikke ønsker ytterligere tester. En narkose har jo en liten risiko i seg selv, og noe av dette kan være nødvendig å korrigere før vi legger pasienten i narkose.

Akutt prostatitt

Betennelser i prostaen kan være særdeles dramatisk, med akutt abdommen (ekstreme smerter som forekommer ved livstruende organsykdommer i buk), eller uspesifikke og relativt milde. Det kliniske symptomene kan derfor variere veldig mye, fra blod i urinen, til tegn til sjokk.

Under den akutte inflammasjonsperioden, 3-4 dager etter man igangsetter en behandling, vil de fleste antibiotikane kunne komme inn i prostaten, da prostata-blodbarrieren er åpen. Men ettersom den bakterielle betennelsen roer seg, vil barrieren lukke seg. Da er det bare et fåtall antibiotikaer som har effekt, og enda færre som vi har tilgang til, og lov å bruke, i Norge. Alltid når vi behandler bakterielle infeksjoner, ønsker vi å vite hva vi har med å gjøre. Biopsi med dyrkning er den beste måten, men den åpner for potensielle komplikasjoner gjennom stikket i en infesiert masse. Prostata manipulasjon og ejakulat er også veldig god kilde til riktig bakterier, men er teknisk litt mer arbeidskrevende, enn den måten vi normalt sett vurderer bakteriene på: urinprøve. Urinen og prostatasekretet henger ofte tett sammen, spesielt under en infeksjon. Så hvis man har får dyrket frem en bakterietype fra urinprøven hos en pasient med akutt prostatitt, kan dette tolkes som også den som er i prostaten. Dette gir oss mulighet til lett å resistensbestemme og identifisere bakteriene.

Resistenstesting er viktig, da vi bør behandle en prostatitt i mange uker, så lenge som 4. Da bør vi ha valgt riktig antibiotika. Fra de to som vi har tilgjenegelig i Norge, ønskes det å bruke den enkleste i første omgang, Bactrium. Men denne har også mer bivirkninger enn den mer bredspektrede antibiotikaen, Baytril. Valget av antibiotika må derfor veies opp mot mulige problemer fra langvarig antibiotika og hundens tidligere kjente sykdomshistorikk, som immunemedierte problemer og øyeproblemer. Noen som bruker Bactrim over lengre tid, vil oppleve muskelstivhet og smerter; dette forsvinner etter at antibiotikaen tas bort, men man kan ikke fortsette behandlingen over lengre tid. Tørre øyne er en bivirkning som også forekommer ved bruk av Bactrim: hvis vi skal bruke denne over lengre tid, må vi også vurdere om tåreproduksjonen er god, og dette bør helst følges opp over tid.

I tillegg til antibiotika, må også slike pasienter få en smertestillende, over noen uker, for å dempe betennelse i prostaten, og smertene forbunnet med denne betennelsen. Derfor er det viktig å vite hvordan lever og nyre fungerer, før man starter behandlingen.

Kastrering i forbindelse med akutt prostatitt, anbefales på det sterkeste. Men det bør ikke gjøres før man har kontroll på infeksjonen i prostataen, da denne kan resultere i en spredning av infeksjonen til kastrasjonssåret fra testiklene, og gi store komplikasjoner. Grunnen til at kastrasjon er anbefalt, er at det vil gjøre massen av prostata vev mindre, og dermed redusere mengden av masse som må behandles med antibiotika.

Hvis hunden ikke behandles lenge nok, eller med riktig antibiotika, så er det fare for at hunden går fra akutt prostata betennelse til kronisk. Dette ønsker vi å unngå, og årsakene vil du kunne lese nedenfor. Også kastrasjon gjøres etter en uke for å redusere sjansene for å utviklen en kronisk prostatitt.

Kronisk prostatitt

Kronisk prostatitt kan være en veldig stille sykdom, hvor det kan være små smertestikk på hunden, med variable tidspunkt, kanskje litt blødninger, og kanskje en forstørrelse av prostaten. Sjansen for at denne utvikler seg til en abscess (byll) er asbolutt til stede. Skulle denne så sprekke, så får du masser av bakterier som lekker inn i buken, og kan gi akutt bukhinnebetennelse. Derfor er det viktig å kontrollere opp de som har blitt behandlet for akutt prostatitt, så man kan se tidligere om hunden utvikler byller/cyster i prostataen. Disse kan også være en kilde til bakterier til urinveiene, og det bør undersøkes nøye hos pasienter som får tilbakevendene urinveisbetennelser.

Hvis en prostata hos et kastrert individ forstørres, bør man også ikke glemme visse typer kreft, som kan vokse uavhengig av testosterone er til stede eller ikke.

Prostata Kreft

Det er flere forskjellige svulsttyper, som kan komme fra prostataen. Flere av disse er ondartede. Og en sjelden form øker litt hos individer som kastreres tidlig. Derfor skal man aldri glemme prostataen som kilde til problem, selv om dyrene blir kastrert.

Hvis man har tegn som tyder på betennelse og smerte i prostata, vurderes celler fra prostataen under mikroskop, helst av spesialister. Det kan være litt utfordrende å få tatt ut slike prøver noen ganger, men det går som regel greit.

Når man vet typen kreft, har man mange flere muligheter til å gi god hjelp. Kastrering tidligt i forløpet, når ma har fått utelukket infeksjon, er å anbefale, da dette i seg selv kan gjøre mye for at kreften ikke klarer å fungere lengre. Jevnlig monitorering i etterkant, er alltid essensielt.

Adferd

Det er veldig sjeldent at adferd brukes som grunn for kastrering, men det forekommer. Jeg vet ikke helt hvor mye du har å tjene på å kastrere en hund, hvis det er adferden som er viktig. Noen blir litt roligere, og mindre hissige på andre individer, men de fleste vil du merke lite på.

Når det er sagt, vil en ukastrert hannhund har visse særtrekk, som å løpe etter tisper og å vise seg frem for andre hannhunder. Slagsmål mellom hannhunder er ikke veldig vanlig, men det kan forekomme. For dyr som virker veldig dominante, er det mulig å vurdere om kastrering kan hjelpe. Jeg har ikke sett noen negative effekter av kastrering, selv om jeg har hørt om situasjoner der hundene kan bli litt reddere. Et alternativ til kirurgisk kastrering kan være kjemisk kastrering: fordelen er at denne er reversible med tid. Dette er ikke noe jeg anbefaler for pasienter med direkte sykdom i testikler eller prostata, men det kan være greit innledningsvis for prostataproblemer, og for adferdsproblemer.

Det er en annen gruppe med hannhunder, som er litt vel fokusert på kjønnsdriften sin, som kan ha nytte av kastrasjon. Det kan være dyr som masturberer på leker, eller hopper på beina til mennesker. En undergruppe av disse hundene, oftest små hunder i min erfaring, kan også få problemer med at forhuden henger seg fast, og ikke glir tilbake, noe som kan gi alvorlig og akutte problemer med blodsirkulasjoner til penis: her må folk respondere raskt, da det bli vanskeligere å få kontroll på slike problemer, jo lengre man venter. Og blodsirkulasjonen kan bli så dårlig at vev dør. Denne tilstanden heter paraphimosis.

Negative konsekvenser ved å kastrere

Det er ikke så mange problemer vi ser som følge av kastrasjon, men det er noen. Og jeg skal gå fort igjennom de viktigste.

Tisper som kastrerer har en økt sjanse for å bli inkontinent, noe som har med estrogen nivået faller. Dette vil affisere ca 10-20% av alle eldre tisper som kastreres. Men heldigvis er det ganske lett å kontrollere igjennom medisinering, selv om denne må vare livet ut. Det er noen viktige årsaker man må utelukke på slike tisper, før man starter behandling. Og pasientene må kontrolleres jevnlig, men det er ikke store medisinske problemer.

Overvekt på hannhunder og tisper er et tilbakevendende tema. Dette skyldes rett og slett at man ikke juster ernæringen til hunden etter at man har kastrert dem. Jevnlig vektkontroll og riktig ernæring løser dette. Og vi bruker også å ta dette opp forut for kastrering, og dermed hindre at det blir et problem. Men det er viktig å huske på.

Mange jakthundeiere er redde for at hundene skal bli dårligere på jakt. Det har vi egentlig aldri sett som problem. Men blir hunden feit, så sier det seg selv at den ikke vil kunne prestere like bra i skog og mark, som når den er i normalt hold. At hundene blir slappere, forbinner vi med vektøkningen, og ikke med selve kastreringen.

Som nevnt så vidt ovenfor, så er det noen svulsttyper i prostata som dobler seg i forekomst. Men dette er igjen en så sjelden svulsttype at det er ikke noe man behøver å bekymre seg for. Fordelene ved kastrering langt overgår farene ved denne krefttypen, selv om den er relativt hissig og har en veldig dårlig prognose.

Negativ adferdsproblemer har vi hørt om som problem, men vi har til gode å se dette. Da vi har kastrert veldig mange dyr oppigjennom tidene, vil jeg si, ut fra vår erfaring, at dette ikke er et vanlig problem. Spørsmålet kanskje kan være om det er noen underliggende, andre sykdommer, som gir problemer med smerte, og dermed adferd? Jeg vet ikke, men det er ikke noe som normalt sett bekymrer meg.

Ved tidlig kastrering, kan man få dyr som blir litt høyere, da vekstsonene er litt avhengig av kjønnshormoner for å lukke seg. Da veldig mange andre land kastrerer tidligt, og ikke har dette som en advarsel, får meg til å tenke at problemet antagelig ikke er så veldig stort.

Noen dyr får litt forandringer i pelskvaliteten og formen. Det bruker ikke å plage hunden nevnverdig, men er noe man skal være observante for. Det kan selvfølgelig være andre årsaker som gjør slikt, og derfor bør dyrene undersøkes, og evt utredes, før man slår seg til ro med at det ikke er en farlig forandring.

Hvordan gjennomføres en kastrasjon?

Tisper

Tisper kastreres normalt gjennom et bukinngrep. Det er flere klinikker som nå tilbyr kikkhullsoperasjoner, selv om vi ikke kan tilby dette per dags dato. Det har noen små fordeler, som ved at inngrepet blir mye mindre ved kikkhullsoperasjon, og dermed har man færre komplikasjonsmuligheter som følge av dette. Gjør man inngrepet riktig, er det veldig trygt. Men dyrt utstyr, vil drive kostnadene opp ganske kraftig.

• 

• 

• 

• 

Den vanligste måten å kastrere tisper på, er å gå inn i midtlinjen i buken, og ta ut alle strukturene den veien. En overvektig og fet tispe er mye vanskeligere å kastrere enn et tynt individ. Hvis det er mye fett, øker sjansen for at kastrasjonen kan få større komplikasjoner, som blødninger. Hvis man har mulighet til å planlegget inngrepet over god tid, anbefales det først å få kontroll på vekten til hunden.

Det er noen veldig store og viktige blodkar, som må lukkes igjen når man kastrerer tisper. Bommer kirurgen på en eller flere av disse, eller knuten som lukker arterien ikke holder, så vil hunden få en massiv og livstruende blødning. Det er veldig sjeldent at noe slikt skjer, og hos oss har vi alltid flere knuter på samme struktur, så det må være flere som svikter samtidig. Men mye fett rundt strukturene, vil kunne øke faren for komplikasjoner.

Infeksjoner etter slike rutineoperasjoner, er svært sjeldent. Men hvis hunden slikker på sårene, er det større fare for dette. Vi legger som regel stingene inn i huden, en teknikk som er noe mer arbeidskrevende, men som gir mye mindre irritasjon i vevet rundt, og derfor også mindre for hunden å bry seg om. Halskrage anbefales i 5-10 dager, litt avhengig av hunden.

Hannhunder

Kastrasjon av hannhunder er normalt sett en enklere jobb, ved at vi slipper å gå så dypt inn i buken. Testiklene dyttes foran pungen, ved den normale måten, også frigjøres testiklene fra vevet rundt, og alt sammen ligeres (lukkes). Deretter sys huden igjen.

• 

Av og til kan det bli noen små blødninger i huden rundt operasjonssåret. Det kan også blø litt inn i pungen. Men det er sjeldent at noen av disse skal resultere i noen problemer.

Kastreres en hund med akutt prostatitt, risikerer man en infeksjon som beveger seg opp igjennom stumpen som knytter testiklene til prostataen. Dette kan gi en skikkelig hissig infeksjon, og en god del problemer. Vi hadde en pasient i sommer, som hadde vært operert oppover i landet. Operasjonssåret så veldig fint ut, men pungen var veldig utfylt og full av puss. Dette regner jeg med var en slik type komplikasjon

Narkose

Enhver narkose innebærer en viss risiko, men jeg ser på den som liten. Det er noen dyr som kan ha skjulte problemer, som ikke viser seg før kroppen blir utsatt for en ekstra utfordring. Får vi muligheten til å ta ut blodpøver og urinprøver på en pasient før narkose, er det enklere for oss å styre narkosen, og risikoen blir mye mindre.

Det er av ovenfornevnte årsaker, mye bedre å kastrere en tispe eller hannhund tidligt i livet, når den er frisk, rask og relativt tynn, mot å vente til den blir ekstremt syk fra organproblemer som hjertesvikt eller nyresvikt, og en massiv infeksjon.

Det er viktig å forebygge at hunden slikker på sårene, så halskrage er absolutt fornuftig.

• 

Men siden vi har det lovverket vi har i Norge, har jeg ikke lov å argumentere for kastrasjon av friske dyr. Du må selv spørre om dette, ønske det, og ha en grunn for hvorfor dette skal gjøres.