Kreft, hva gjør vi?

I motsetning til politikk eller relgion, er det stor enighet om kreft; alle er mot det. Kreft er ikke det samme som død! Kreft, eller svulst, er en situasjon hvor celleveksten kommer ut av kontroll, og den programerte celledøden uteblir. Hvor raskt svulsten vokser, vil være avhengig av mengden celledeling, typen svulst, og blodtilførsel. Veldig mange av kreftsvulstene kan vi fjerne, og dyrene kan få lange og verdige liv.

Kreft er vanlig blant våre målgrupper; hund, katt, gnagere, og fugl. Statestikk fra det store utland viser at 1 av 4 hunder, og 1 av 6 katter vil utvikle kreft i løpet av livet. Mange kan vi forebygge, som ved kastrering av hunn- og hanndyr i tidlig alder. Testikkelsvulst hos hannhunder er den svulsttypen som er absolut dominerende på hunder, mens denne er ekstremt sjelden hos hannkatter, da de aller fleste er kastrert ved 6 månders alder. Jursvulster ser vi ofte hos hunnkatter og tisper, men nesten bare på individer som ikke er kastrert, eller som ble kastrert etter en viss alder.

Kreft er en potensielt progressive og dødlig sykdom, men det er også kronisk hjertesvikt, kronisk nyresvikt, og sukkersyke. Kreft er den eneste av disse sykdommene vi har en god sjanse å kurere. Kronisk hjerte- og nyresvikt krever livstilsforandringer og ernæringsforandringer. Sukkersyke krever en veldig god kontroll på fôr og mosjon. Leddproblemer krever slanking, spesialfôr og eventuelt restriksjoner i mosjon. Ved de fleste kreft typer forventer vi full funksjonalitet og ett topp humør.

Den sikreste sjansen for å dø av kreft er å ikke gjøre noen ting! Vi har mange pasienter inne for kontroll av klumper, hvor eier vil vite hva dette kan være. Erfaring er essensielt for å gi best mulig svar, og erfaring har vi ved Vestmar Dyreklinikk. Vi vil alltid anbefale fjerning, selv der vi tror det er ufarlige klumper. Jo tidligere, jo bedre. Det er bare en måte å vite hva det er for noe: innsending til mikroskopisk undersøkelse. Personlig er jeg veldig motsander av ”vent og se” mentaliteten: det er bedre å sende inn en celleprøve, enn å håpe at kulen forsvinner av seg selv; det forekommer nesten aldri. Det er ingen ord som er farligere i onkologi (læren om svulst) enn ”vent og se”.

Ettersom en ondardet svulst gror, vil sjansene for at den sprer seg øker. Når kulen er lokalisert til et område, om det er en nyre, eller en del av leveren, eller i foten, eller huden, så kan vi oftest fjerne den. Men når svulsten har spredt seg til lungene, spredt jevnt over lever, og andre indre organer, har vi ingen andre muligheter enn kjemoterapi. Om en svulst som er fjernet blir kategorisert som ondartet, betyr ikke det at det er over og ut for pasienten. Svulsten behøver ikke å ha spredt seg. Regelmessig etterkontroll er viktig for tidlig å kunne gripe inn hvis vi ser spredning, men dette er ikke alltid like lett å forstå for en eier.

Vaksinering av hunder og katter er viktig for tidligere å kunne plukke ut pasienter som trenger mer fokus på klumper og kuler, og andre sykdommer. Det er veldig ofte eier ikke er oppmerksom på forandringer rundt på kroppen, som vi finner grunnet vår grundige rutine med å gjennomgå pasienten. Når dyret kommer inn for vaksine, skal den ha en grundig helsesjekk! Vi får ofte inn pasienter fra andre klinikker hvor det har blitt oversett små kuler og klumper som burde vært følt opp tidligere. Veldig mange katter, og noen hunder, blir ikke vaksinert årlig. Vi får først kontakt med dyret når det er en solid vekst på en svulst. Da kan det være for sent, og eier vil ofte ha en psykologisk barriere med å prøve å få kulen fjernet, da den er så stor.

Det viktigste ved mistanke om svulst, er en grundig undersøkelse tidligt. Det er bedre å komme inn 10 ganger for mye, enn 1 for lite. Pasienten må ses under ett, og prøver må taes for å se om vi har problemer med indre organer. Vi bruker veldig ofte røntgen og ultralyd både for å se etter spredning, og for å se hvordan svulsten har spredt seg i lokalt vev. Med denne avanserte teknologien, har vi diagnostisert svulster ned til 0,05 cm størrelse. Svulsten anbefales nesten alltid innsendt til en dyktig patolog, for å finne ut hva slags svulst det er, og for å se etter mulig spredning. En god patolog vil ofte kunne identifisere celler i blodkarrene til svulsten, som igjen vil tyde på spredning. Selv om vi av og til kan vurdere noen celletyper på vårt laboratorium, er svulstdiagnostikk en såpass vanskelig og spesialisert del av veterinærmedisinen, at vi foretrekker å overlate slikt til spesialister.

Størrelsen på svulsten er sjeldent det største problemer, vi på Vestmar Dyreklinikk har fjernet svulster som har veid 10% av kroppsmassen til pasienten. Størrelse betyr heller ingenting for om svulsten er godartet eller ondartet. Dette er spesielt sant på rotter, hvor ekstremt store svulster faktisk er ganske greie å fjerne, og gir sjeldent ytterligere problemer. Spredning er det jeg er mest redd for. Vi har sett det flere ganger med lymfekreft og testikkelkreft. Ondartet føflekk kreft er heldigvis ikke veldig vanlig, men den ser tidvis harmløs ut, men er en særdeles aggresive svulst. Får du kraftige farge forandringer i huden, på negleroten, eller i slimhinnene, skal du ta kontakt med oss så raskt så mulig: lar den seg ikke vaske bort, så burde den fjernes kirurgisk. Her er det også bedre å fjerne godartede kuler, enn å la en mulig ondartet få tid til å spre seg.

Til neste uke kan du lese om de vanligste svulstene hos katter. Uken etter er det hunden som blir gjennomgått.

Ha en god høst,

Per Christian Bye
Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS