Viral hemorrhagisk sykdom hos kanin

Det veterinærmedisinske vaksine selskapet Hipra har opphavsrett til alle bildene publisert i denne teksten.

Jeg har fått sett en rapport om at det har vært et utbrudd av denne sykdommen i Kragerø i januar 2019. Dette er en B-sykdom, som vi ikke har opplevd tidligere. Da dette er en B-sykdom, dvs en meldepliktig sykdom, er det viktig at folk tar kontakt, hvis de har mistanke om at de har slike problemer på sine kaniner. Det er veldig overraskende at jeg finner så lite informasjon om dette på MT sine sider (ingen per 08.02.2019), og vi ikke har fått beskjed fra MT om utbruddet.

Dette er en sykdom som ikke er farlig for mennesker. Varianten som har blitt publisert av MT, men ikke offentliggjort, kan blitt dokumentert å smitte harer (ihht SVA).

Kaninegulsott, eller Viral hemorrhagisk sykdom hos kanin (RHDV) en en veldig alvorlig og utrolig smittsom sykdom hos kanin. Utbruddet i Kragerø viste smitte hos 93,7% av dyrene. Et dyr ble avlivet i tillegg. Både ville og tamme kaniner kan smittes. Harer kan smittes av RHDV-2, som var den serotypen som her forårsaket problemene. Viruset er det som heter et lagovirus, i familien Caliciviridae. Sykdommen ses hovedsakelig i sommerhalvåret, da smitte med insekter øker smittespredningens utstrekning. Direkte kontakt og kontakt med kroppsvæske fra syke dyr (direkte eller inndirekte) er hovedårsaken til de store dødlighetene i kaninpopulasjoner.

Smitte med RHDV-1 har forekommet noen ganger før i Norge. Jeg kjenner ikke til at det skal være tidligere utbrudd med type-2 i Norge, men det er ikke lett å finne informasjon om det. Det var et utbrudd med type 2 i Enkøping rundt 2016-2017. I England har det vært flere utbrudd.

Hvordan sykdommen arter seg

Siden mest informasjon foreligger for RHDV-1, vil denne bli brukt som basis for beskrivelsen.

Dødligheten hos kaniner varier mye, avhengig av serotype og kaninenes alder og helse. Dødligheten er normalt sett veldig høy, når nye utbrudd forekommer. I vårt eksempel, var det en smitterate og dødlighet på rundt 90%.

De fleste kaninen dør uten forutgående symptomer: hvis du plutselig finner kaninen din dø, bør man ha denne sykdommen med i tankene. Dette er en perakutte formen (dvs raskere enn akutt; de har ingen mulighet til å se symptomer før dyret dør). Noen dyr faller litt sammen, og får høy feber og tap av matlyst. Kaniner som slutter å spise er alltid i veldig syke, og trenger alltid tilsyn fort, uavhengig av årsak. Etter tap av matlyst, vil de fleste dø i løpet av 12-36 timer, som er den akutte formen for sykdommen. Hos noen dyr ser man blod fra nesehulen, eller andre nevrologiske forandringer.

I noen tilfeller, overlever kaninene i et par uker. Hos disse vil man ofte få en gulaktig missfarging av vev, gulsott, som indikerer at leveren ikke fungerer bra. Dette har gitt opphav til navnet «Smittsom gulsott» hos kanin.

Noen veldig få kaniner vil overleve, og bekjemper virusinfeksjonen.

Noen former for RDHV2 har en lavere dødlighet, og mer kronisk forløp. Det er ikke det som er beskrevet i varslet jeg har fått tak i.

En stor forskjell mellom RDHV-1 og RDHV-2 er at dødligheten ved RDHV-1 virus er større hos eldre dyr enn 2 måneder, enn sammenlignet med yngre dyr. Ungen kaniner som smittes, utvikler en mild form for sykdom, uten nevnverdige symptomer. RDVH-2 ser ut til å forårsake større dødlighet hos kaniner til og med under 4 ukers alder.

Smitteoverføring

RDHV regnes som ekstremt smittsom. Derfor er denne meldepliktig. Smitten sprer seg med letthet mellom individer innen en flokk, og mellom tam- og villkaniner. Harer er også mottakelig.

Smitten forekommer også i strø og utstyr som har vært i direkte eller indirekte kontakt med syke dyr. Knotten er en viktig smittespreder, og i visse land er smitten direkte relatert til årstidsvariasjonene, og oppblomstringer av knott og mygg. I vårt tilfelle i Kragerø, har det vært for kalt til at insekter ser ut til å være hovedsmittekilde. Da MT enda ikke har offentliggjort noe, er jeg usikker på hva de mener er smittekilden her.

Viruset har god evne til å overleve utenfor verten, og spredning av sykdom kan skje gjennom høyr, utstyr, klær og sko som har blitt kontaminert av syke dyr. Det er dokumentert smitte fra kilder 3 måneder etter at smittekilden er stoppet, fra naturlig forurensning.

Smitteforebyggende tiltak

Som alle andre sykdommer, så er det viktigste du kan gjøre alltid å ha god fokus på hygiene, og å hindre at dyr blir ført direkte inn i en ny populasjon. 3-6 uker karantene anbefales for de fleste sykdommer.

Under et utbrudd bør syke og friske dyr skilles. Alle dyr som har hatt kontakt, må igjen separeres fra andre populasjoner med kaniner. Har du mistanke om smitte hos deg, så bør du ta forhåndsregler for å overføre smitten til andre med kanin gjennom klær, fottøy, utstyr og fôr.

Ved mistanke om sykdom, skal alltid Mattilsynet kontaktes. De vil sette begrensninger på hva man kan og ikke kan gjøre.

Viruset er veldig smittsomt og veldig motstandsdyktig mot både kaldt og varmt vær. Oksiderende desinfeksjonsmidler er de beste å bruke for å desinfisere utstyr. Tekstiler som kan vaskes, bør vasket på 60 *C, eller høyere.

Diagnose

Ved perakutte dødsfall, vil man bare finne en eller flere dyr døde, uten noen ytre tegn på sykdom. Obduksjon av slike anbefales alltid, av smittevernshensyn. Ser man kliniske tegn på feber, blødninger fra nese, og mangel på appetitt, bør dette formidles til patologen.

Obduksjon fokuserer delvis på organforandringer, spesielt av lever, og delvis imunohistokjemiske måter, dvs farger vevene med stoffer som lyser opp under mikroskop.

Hos kaniner som har overlevd, finnes det blodprøver man kan ta ut for å se etter antistoffer.

Det er en vaksine tilgjengelig på markede, fra Hipra. Vi vet ikke om vi får lov å bruke denne per dags dato. Produsenten undersøker med MT. Ved enkeltutbrudd er det mye bedre å slakte ned alle dyrene som er i smittesonen, og rengjøre nøye alt som kan rengjøres, og brenne det som ikke kan rengjøres. MT vil og skal gi informasjon om hvordan slik kontroll skal foregå, og for hvor lenge. De er lovpålagt å øyeblikkelig varsle ved utbrudd, noe vi ikke har sett har skjedd i dette tilfellet. Vi har ikke fått et eneste varsel fra Mattilsynet, noe jeg syntes er dårlig arbeid.

For mer informasjon om bekjempelse av denne, og andre alvorlige dyresykdommer, se følgende linker:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/

https://www.vetinst.no/nyheter/smittsom-gulsott-pavist-hos-kanin

https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens